We dance on

For det første må jeg bare begynne med å si: ja, jeg syklet til jobb på sykehuset dagen etter den 1-mils lange sykkelturen jeg hadde, det var hardt pga. jeg var så syyykt lemster i hele kroppen, spesielt rumpa og låra morgenen etter, men det var uten tvil verdt det. Og veldig deilig å sykle hjem igjen fra jobb i finværet. I går hadde jeg dagvakt i hjemmespl på Lund, og det var et fantastisk vær og varmt hele dagen, så jeg syklet også på jobb, rundt til brukerne jeg hadde på arb.listen min. På denne årstiden anser jeg meg selv som veldig heldig med jobben min i hjemmespl da jeg får mulighet til å få både trim og sol i ansiktet og på kroppen samtidig som jeg jobber, hvem sier vel nei-takk til det? ;-)

Men i vinter, not so much da det var snøstorm og sprengkulde, var nesten så jeg kjørte inn inngangsdøra til brukerne med jobb-bilen for å slippe å blåse bort og snø ned på samme tid. Kjære Himalaya! Også anser jeg meg selvfølgelig heldig som har en relasjon med så mange skjønne brukere som vi har i hjemmetjenesten da, som åpner hjemmet sitt for oss. Det er en spesiell relasjon vi får med dem i mine øyne i hvert fall. I går fikk vi blant annet jordbær av en bruker (de er så herlige), så da ble det jordbær og sukker på brødskiva til lunsj. I går hadde jeg også en veldig ok arb.liste, sånn mtp. at jeg faktisk hadde vært sykmeldt fra jobb i hj.spl i over 1 mnd. Jeg fikk da mulighet til å kose meg litt ute i sola, så jeg satte meg godt til rette på en benk på Lund, lukket øynene og nøt hvert sekund, det var så utrolig deilig å bare sitte der og være til mens alle andre suset forbi i sitt daglige hastverk. Litt av en kontrast var det nok, men sånn er jo livet til tider.






I går ettermiddag hadde jeg så mye energi og bestemte meg for å ta en skikkelig sykkeltur. Da mener jeg ikke bare langt, men å kjøre skikkelig på og la adrenalinet pumpe i kroppen mens carbs forbrennes. Da iPod'en min var ferdigladd heiv jeg meg på sykkelen og syklet over hele Lund, det var en så utrolig befriende følelse for jeg hadde ikke planlagt noen spesiell rute, jeg syklet bare på, også er det jo veldig god trim ikke minst. Det trenger rumpa mi i hvert fall, mer nevner jeg ikke om det :p Da jeg kom hjem var jeg bokstavelig talt gjennomsvett, jeg har en rimelig fæl og tung bakke opp til leiligheten og den er helt forferdelig tung å sykle opp (de aller fleste går av sykkelen ved begynnelsen av bakken) men jeg bestemte meg for å gi alt helt på slutten av turen og kjørte på opp bakken. Halvveis hadde jeg lyst til å gi opp og bare gå resten men sta som jeg er så fortsatte jeg helt til jeg nådde toppen inn mot leiligheten. Det var nesten så jeg heiset seiers-flagget og ropte av all min hals 'I made it!', mens jeg pustet som et esel.

Da jeg kom inn ringte Sunniva, vi bestemte oss for å lage middag sammen (egentlig) men istedet ble det Kremet kyllingsuppe (à la Jeanette, okei da, TORO skal få æren heller), etterfulgt av ost & kjeks og en tur på byen. Så der røk jo den planen om å ikke gå på en smell denne torsdagen. Vi syklet i hvert fall ned til byen da, og danset ute, og syklet hjem igjen, så det ble jo ikke så halvgalt ift. fitness-målet mitt after all. I dag har jeg vært noe sliten kan man kalle det, men dette begynte først ved 1-tiden. Stakars Nina, sykepleierstudenten vår, som var med meg i dag. Heldigvis er hun veldig flink så det gikk bra og vi fikk litt trim når vi syklet rundt til brukerne også i dag, flinke jenter ;-) I sta så jeg gårsdagen episode av Paradise i og med at Sunniva og jeg glemte å se denne i går. Jeg begynte seriøst å gråte når de viste par-seremonien, kjære himalaya, tror sannelig jeg er veldig sliten i dag, jeg. Huff, litt småflaut altså... men den var jo litt trist, vel?



Later ♥