Først må jeg bare si; Jeg har så smerter i skrotten etter all treninga de siste dagene. Jeg hadde PT på onsdag, hvor jeg trente 1 time med Wiggo, som min PT heter, mye div. styrke/pilates øvelser som beror på kjernemuskulatør. Get that ass fit, blant annet! Jeg kjørte skikkelig på og gav virkelig jernet alt jeg kunne. Deretter var jeg så psyched at jeg rett og slett heiv meg ned og trente enda 1 time på egenhånd etter PT-timen. Og det merktes veldig godt etter jobb i går kveld, men likevel heiv jeg meg ned på Elixia på kvelden før jeg skulle på nattevakt igjen. Og det mekes hvert fall i dag! Jeg er så lemster i hele kroppen at fyf*en. Jeg jobber på infeksjonsavdeling ved SSK og der har vi en del isolater med smittefare. Jeg var virkelig så lemster at jeg så vidt klarte å kneppe smittefrakken i nakken og det måtte jeg gjøre gjennom hele natten. Paiiiiiin. Sånn foruten om det har det vært en rimelig hektisk natt med en pangstart hvor en pasient jeg kom inn til nesten ikke var kontaktbar, målte et BT til 83/35 (det er et veldig lavt undertrykk, lavt overtrykk og men ikke av det værste til å være dårlig generelt), uregelmessig lav puls på omtrent 50, og en oksygenmetning i blodet som var på nesten 70 % (den skal være på godt opp mot 100). Jeg holdt på i nesten 3 timer med henne før allmenntilstanden hennes steg, noe. Vi spiste i halv 4-tiden, satt nede i maks 15 min og så var det på'an igjen frem til nesten kl 07:30. Omtrentlig 30 min på overtid, for en natt! Jeg var dødsliten da jeg var ferdig og gikk bort til Stine på lungen for å vise mitt dødsflotte ansikt og si hei. Hun måtte ha bilde til bloggen sin, og slik ble resultatet av to trøtte tryner:
Stine: snus i kjeften og søt. Jeg: Håret-i-en-tull, usminka og 1 døgn uten søvn. Ikke minst blitz. N 2 the ICE!
Poster heller et bilde hvor vi begge ser litt mer i form ut ;-) I dag hadde jeg store planer om å legge meg ca kl 08, stå opp kl 12 og dra ned på Elixia i byen og deretter gjøre en del andre viktige gjøremål. Vel, jeg la meg før kl 08, og våknet 14:30 helt ør i hodet, så det var jo den planen. Den gikk greit i vasken ja. Ikke har jeg fått trent og ikke har jeg fått gjort noen av de viktige gjøremålene heller. Just great! Nå skal jeg pakke litt og sjekke om jeg har alt klart som skal medfølge bilen, deretter går turen ned på Glipp i byen for avslutning for 2 herlige jenter fra jobb i hjemmissen. Så reiser jeg direkte til Porsgrunn, en aller siste tur med Silverlighten min, trist. Og ingen alkohol i kveld på meg, er ikke i form heller egentlig, føles som jeg har vært på grisefylla allerede. Og btw, jeg ser dere er inne godt over 100 stk og leser på innleggene mine hver dag (jeg har statistikk-oversikt) så hva med å legge igjen noen fotspor etter dere? Det er alltid koselig ♥
Tror dette blir kveldens outfit. Helt enkelt, helt greit, og jeg elsker detaljene i genseren :-) Og ikke minst, ingen kjole, deilig. Men tror jeg bytter ut gladiatorene med pumps, så blir outfit'et litt mer stylet. Ha en superfin fredagskveld alle sammen ♥
Har dere hørt ordtaket: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær? Vel, i dag er jeg bombesikker på at det fantes både dårlig vær og dårlige klær! Da jeg våknet i dag kl 06:15 stri-regnet det nemlig, ikke særlig deilig sykle-til-jobb-vær akkurat. Jeg var og bombesikker på at jeg kom til å ende opp med å ta bilen opp til Eg heller, men jaggu fant jeg styrken i meg og sa jeg til meg selv ' Nei Jeanette, skjerp deg!' And bicycle it was, then. Jeg må dessuten lære meg til å ta sykkelen for i morgen, etter avslutning for 2 herlige jenter fra jobben, går turen hjem til Porsgrunn i min lille silverlight, og der blir den værende til den har fått seg en ny stolt eier. Jeg skal nemlig legge ut bilen min for salg i helga. Jeg gruer meg litt, det blir min 2. bil i løpet av min karriere som bilfører som ender opp på finn.no igjen. Blandede følelser ettersom jeg har blitt veldig glad i bilen min i løpet av de 2 årene vi har vært som hånd i hanske. Men man må bare tenke fremover, det nytter ikke leve i fortiden.
Fy farao, i skrivende øyeblikk kom jeg til å tenke på at det muligens er akkurat 2 år siden i dag som jeg kjøpte bilen min (husket ikke datoen men husket at det var mellom 20. og 30. mai), og jaggu fant jeg en kvittering fra bilforhandleren som bekreftet nettopp dette. Det er så rart hvordan underbevisstheten jobber i oss, eller i meg i hvert fall. Husker så godt denne dagen, og dagen etter (altså 2 år siden i morgen) reiste jeg ned til Kr.sand i den, i morgen reiser jeg tilbake til Porsgrunn fra Kr.sand, i samme bilen. Det er rart hvordan ting forandrer seg :-)
Det stemte nesten på tidspunktet også til og med, akkurat nå er kl 16:56.
Morgentryne rett før ut på tur aldri sur på sykkel kl 07 i morges.
Nå tenkte jeg å hive meg på sykkelen og ta turen ned på Elixia i byen, deretter skal jeg en tur ut på Sørlandssenteret og blant annet kjøpe meg en bok, faktisk, av alle ting ja. Jeg gjennomførte noe i går som har hengt på skuldrene mine i en god stund nå og jeg har hele tiden tenkt at jeg har hatt mest lyst til å utsette det, mest fordi jeg er litt redd for endringene det vil kunne medføre for meg. Men jeg tok til mot og gjorde det, og nå er jeg midt i en venteperiode og sitter med spenningen i halsen, derfor lovte jeg meg selv at jeg skulle belønne meg selv med en bok jeg har hatt lyst på lenge, etter jeg hadde tatt steget. Den vil og være en del av endringen og er derfor av nødvendighet i den forbindelse. Men nok om det for nå. Senere skal jeg på nattevakt, tjener godt opp mot 5000 kroner dette døgnet, og det kommer sabla godt med til alle endringene som skjer fremover. Blogges ♥
PSssst: Fra lørdag står det også en nydelig liten sak med mitt navn på seg i Grenland Auto sine lokaler i Porsgrunn. Gud som jeg gleder meg til å prøvekjøre en bil jeg har hatt lyst på i gode 5 år! Og nei, dette er ikke endringen jeg snakket om ovenfor, det er en skikkelig bonus, som koster skjorta dog, men man skal faktisk følge drømmene sine.
I går kom jeg over en blogg hvor hun som eier bloggen kjører en konkurranse hvor man kan vinne iPhone 4 (se lenger ned). Selv er jeg en ("stolt") eier av Sony Eriksson et eller annet. Jeg husker ikke en gang navnet på tlf min lenger i og med at den er snart skal vi se, 2008, 2009, 2010, 2011 - 3 år gammel i juli! Jiiiiizeeez sier bare jeg, det er faktisk flaut! Og at jeg har holdt ut så utrolig lenge er ganske unbelievable, i og med at den rett og slett omtrent bare gir meg crappy dager for tiden. Sist i dag fikk jeg en melding fra ei venninne, som lurte på om jeg levde og hvordan det gikk med meg, fordi hun fikk ikke noe respons på meldingen hun sendte meg. Dette skjer utrolig ofte, og hver gang svarer jeg faktisk også (kanskje noe sent noen ganger, da). Jeg svarer i hvert fall, men tlf min gidder tydeligvis ikke videresende de 1000-meter-lange meldingene jeg sender. Og nei, heller ikke de 1-meter-lange meldingene.
Jeg er så utrolig lei av dette. Heldigvis har jeg så gode venner at de ikke blir sure pga. min ikke-tilstedeværelse pr. tlf, i stedet er de faktisk så søte at de heller sender enda en melding og spør hvordan det går og presiserer at de er glade i meg. Gud jeg er heldig som har så skjønne jenter i livet mitt ♥ Etter så mange år kjenner de meg heldigvis så godt til å vite at jeg ikke mener noe vondt med å svare sent eller at jeg gjør det på "gjors". Men jeg skal innrømme; 'livet hadde vært så mye enklere' dersom jeg hadde hatt en tlf som gjør som jeg sier den skal, og som sender melding når jeg trykker på 'send'. Er det så mye å be om? I tillegg, til alt overmål, så er knappene ødelagt på den, så det tar sånn ca. en halv time å skrive 3 linjer, jeg blir gal. Jenter, det er derfor jeg alltid er så treg med å svare på melding, jeg har rett og slett ikke tålmodighet til sånt der tull, det vet dere jo.
Men så har jeg hørt noen rykter da, om at iPhone 4 er av en slik unik art at den evner å sende meldingene den skal og man trenger ikke engang bekymre seg for at alle tastene skal ta kvelden, altså himmel versus helvete. Kjære Himalaya, gud eller hvem som helst, gi meg en sånn tlf and I'm in heaven! I anledning at Alexandra kjører vinn-iPhone4-konkurranse, så er jeg helt game på denne. Delta du også da vel! Ikke minst vil den bli flittig brukt i en sporty anledning, i mine nye Lunarfly's på veien med Nike FreeZone app. Jeg har virkelig cravings for en ny tlf etter i hvert fall 2 år med pain, og denne står høyest på ønskelista!
Trykk på bildet for å bli videre-klikket til konkurransen hennes :-)
Så var det min tur til å skrive om 17.mai da, og hvordan min feiring var i går. Dagen begynte med pakking for min del, kl 06 om morgenen, etter kun 3 timer søvn. Deretter stelte jeg meg slik at jeg var heeelt klar til å dra. Jeg hadde nemlig dagvakt på sykehuset på 17.mai, men det var faktisk helt greit. Første gang jeg har jobbet på 17.mai og jeg var spent på hvordan det kom til å føles mens "alle andre" feirer 17.mai slik man "skal feire Norge denne dagen". Men som nevnt, det gikk veldig fint og jeg hadde en flott vakt på jobb med 3 skjønne jenter. Vi spiste en skikkelig 17.mai frokost sammen og koste oss, også fikk jeg lov til å gå kl 14 i og med at jeg skulle kjøre helt til Porsgrunn og feire her hjemme sammen med venner og familie. Så da var det på med finstasen, sminken var heldigvis ordnet etter pakkingen kl 06 og å sette seg rett i bilen med snuta vendt østover.
Jeg rakk heldigvis borgertoget i Porsgrunn fint (jada, jeg brøt og fartsgrensa hele veien), måtte styre litt for å finne parkering men det er nå så, 17. mai er jo i grunn litt k.a.o.s, så sånn er det. I byen møtte jeg Tine og dem og så borgertoget sammen, så dro jeg og spiste med familien min. Det ble en rolig og deilig 17.mai, til tross for litt stress med turen hjem rett etter jobb, men vil man noe så får man det jo alltid til, slik tenker nå jeg i hvert fall. Senere kom en kamerat innom på kvelden. Jeg tok ikke så mange bilder denne dagen, jeg må bli flinkere til å gjøre det på 17.mai, men midt i alt kaos med folk er det ikke så fristende å dra opp kamera. Angrer litt nå skal jeg være ærlig, men bedre lykke neste år heller. En ting jeg bare må få sagt i denne dagens anledning er at jeg merker jeg er så takknemlig for at jeg har bunad. Utrolig glad for at jeg fikk den til konfirmasjonen min av foreldrene mine. Tusen takk for en deilig 17.mai skjønne mennesker!
Og en ekstra tanke gikk selvfølgelig til Siljus denne dagen, hun mistet pappaen sin for 1 år siden på 17.mai. Husker dagen i fjor så utrolig godt, allerede fra morgenen av følte jeg at det ikke var noe å feire denne dagen og dagen ble deretter også, og kl 16 fikk jeg den triste beskjeden. Det er rart hvordan underbevisstheten griper tak i oss. Til minne om deg og til omtanke for Silje, du var virkelig et flott menneske Kai Ole ♥
Som tidligere nevnt har jeg begynt å trene igjen, og i den anledning så fører det med seg en del cravings. For tiden er det så syyykt mye jeg har lyst på, av det som kalles materialisme, desverre. Yes I know, burde sikkert fokusert på noe annet, but we live in a material world and I am a material guuurl'. Angående trening så har jeg lyst på 2 par nye fitness-sko, et par som er veldig fleksible og formende da jeg liker trening som Zumba, pilates, styrke&core og lignende, nemlig lettvektssko. Disse er allerede bestilt og regner med de kommer hit i løpet av uka, forhåpentligvis. Jeg har også lyst på noen nye fitness-sko med litt mer demping som er bedre til å bruke på tredemølle og til å bruke til trening som medfører en del trykk på fotbladet/helkappen. Disse er også bestilt. Yeeeiii. Men, så kommer det jo flere cravings da, selvfølgelig. Fitness-ball, den lange fitness-tightsen i den nye kolleksjonen til Nike (bestilt denne også). Treningsmatte så jeg kan gjøre pilates-øvelser på hjemmebasis også vedsiden av aktiv trening på Elixia. I tillegg må jeg ha nye gode løpesko så jeg kan jogge fra meg ute i friluft.
Oooog, dette blir jeg nesten flau over å si men jeg har faktisk aldri følt noe behov for eller et ønske om å være en eier av iPhone, until now. Det har seg nemlig slik at den har en Nike FreeZone-app hvor man kan legge inn sin egen løperute og konkurrere mot seg selv eller andre ved å løpe samme rute gjentatte ganger, eller evnt nye ruter, alt etter hva du måtte ønske selv. I tillegg er det da slik at du kan fortelle på face at du nettopp har startet et løp og når noen trykker 'like' dempes musikken og du får høre at noen heier på deg. For et motivasjons-boost! Ruten registreres i km på kartet og man kan i tillegg se hvor man har pushet på og hvor man har hatt et roligere tempo, dette markeres vha. 2 forskjellige farger. Og som om ikke dette er nok til å få i gang motivasjons-lysten til å hive seg ut på løpetur, så kan du i tillegg legge inn din personlige powersong som du føler gir deg ekstra energi og pågangsmot, og dersom du kjenner at du begynner å bli sliten kan du trykke på en knapp, powersongen din avspilles og du kan på denne måten få et ekstra power-boost. Jeg har så syyykt cravings for dette akkurat nå, helt topp for å komme seg ut på trening!
Av andre ting har jeg cravings for speilrefleks-kamera (vet akkurat hvilket jeg skal kjøpe etterhvert), ny bil (drømmebilen), div. sertifikater ift. videreutdannelsen min, åja også rockering til trening (sykt god work-out), syden-tur eller reise generelt, peaks hair, frisørtime, div. produkter, møbler og interiørartikler (har blant annet designet min helt egen wallprint :D ) ny sommergarderobe, nye sko. Lots and lots of cravings. Og en personlig kokk som kan lage god mat til meg og ta oppvaska samtidig etter han er ferdig, just great... Kjære Gud, la meg vinne i lotto på lørdag! Så kan jeg i tillegg til alt dette også gjøre et par andre drømmer til virkelighet, blant annet kjøpe 2 leiligheter, en i sør og en i øst, hus på Mallorca osv :-) Litt inspirasjon:
Er ikke heeelt dette jeg skal kjøpe etterhvert, men nesten :-) Magaluf sommeren 2011
á la drømmebilen♥ Btw, det er ikke noen av disse jeg har designet selv, bare inspirasjonsbilder.
Og til slutt en siste ting jeg har cravings på, min powersong for tiden
I dag var vi som nevnt i konfirmasjon. Det var det ene søskenbarnet mitt sin dag i dag, Øyvind-Christoffer. Dagen startet med at både mamma og jeg klarte å forsove oss, damn you gode seng. Så kommer mamma løpende inn til meg 'Jeanette du må stå opp, klokka er elleve!' Tusen takk for en knall-god start på dagen, jeg som hadde satt vekke-klokka mi på 10:00, liksom. Slår meg selv i huet for at jeg er så flink til å skru av vekke-klokka i søvne, jiiiizeeeez. Etter febrilsk stressing rundt i hele huset i Eikelia fikk vi hevet på oss sminke og klær og kom oss omsider avgårde, jeg med håret i en halvtovet-flette fra gårsdagen (altså u-stylet). Pappa og Kevin var ikke lite oppgitt over oss, da. I tillegg til dette kaoset så fant vi jo ut da pappa plottet inn på GPS'en at hey, at det var jo ikke i Arendal konfirmasjonen skulle avholdes, det var jo i Grimstad. Kjære Himalaya, det ble ikke bedre i hvert fall. Mamma og jeg er veldig like, og vi er like b-mennesker begge to, veldig kræsj når det kommer til dette med planlegging og timing fra morgenkvisten (selv om mamma er hakket bedre enn hva jeg selv er) og til alt overmål så må det jo også nevnes at hun klarte å sprette meg ut 3 uker senere enn hva hun hadde termin på meg for, så hun har jo fått den treigeste ungen i verden, stakars.
Men anyway, vi kom bare ca. 10-15 min forsent til konfirmasjonen da (heldigvis). Mamma og jeg kjørte min bil nedover og pappa og Kevin (min lillebror) kjørte Audien. Jeg skulle jo videre til Kr.sand etter konfirmasjonen og i tillegg er det mye koseligere å ha selskap på turen så vi delte familien i to. Så over til heders-konfirmanten for dagen, det var veldig koselig i konfirmasjonen til Øyvind-Christoffer i dag og tante Erika hadde stelt så fint i stand til hans dag og ordnet med så utrolig mye god mat. Min onkel kommenterte faktisk at jeg spiste veldig mye kake (er det rart i da?) :P Karbonader, laks&eggerøre, roastbief, kyllingbryst, gode salater, cabbaret +++, det manglet ingenting på dette koldtbordet nei. Og til dessert, bløtekake, sjokoladekake, pikekyss (mwaaah ;*), daimkake, non-stop iskake, twist, kringle, og en kake som jeg ikke husker hva heter men som var rå-god. Jeg rullet nesten ut derfra etter å ha trykket i meg 2 x sjokoladekake, 3 x pikekyss, 1 x daimkake, 1 x non-stop is-kake, 1 x kaken-jeg-ikke-husker-navnet-på og altformange x twist, + all maten på dette koldtbordet også, da. Ikke rart min onkel lo litt av meg, nei, ser den, hehe. I tillegg fosset tårene mine på da søskenbarnet mitt fikk ny pc som han ble så glad for at han begynte å gråte, herreminn altså, jeg er så utrolig sentimental. Var så koselig å se hvor glad han ble, han er så skjønn og en utrolig snill gutt, han har virkelig omtanke for alle rundt seg, virkelig en god egenskap han i-besitter :-) ♥
I tillegg møtte jeg og Kevin mamma's biologiske mor for første gang i dag, så dette var en spesiell dag for oss så jeg var spent på hvordan det kom til å bli og hadde forventninger til denne dagen. Det var veldig koselig i hvert fall, jeg likte henne veldig godt og fikk god kontakt med henne følte jeg, det så det ut som at Kevin også gjorde. Vi satt lenge og pratet og det satte jeg pris på. En virkelig fin og minnerik dag. Og så noen bilder, tok dog ikke så mange med mitt eget kamera da det var mange speil-reflekser som fór rundt i lokalet (mitt lille rosa kan ikke måle seg liksom)
Familien min :-)
Min mamma & jeg ♥ Jeg er veldig glad i deg!
Måtte jo snike til meg et bilde med konfirmanten ♥
Min biologiske mormor & jeg, og min tante i bakgrunnen :-)
Gratulerer så mye med dagen Øyvind-Christoffer, og vel overstått til min tante som hadde ordnet så fint til for han i dag! Tusen takk for en virkelig fin dag! :-) ♥
Tjohoi', i dag har jeg som tidligere nevnt vært med Tiny. Vi tilbragte hele tre timer på Down Town i Porsgrunn sammen. Kjære Himalaya, senteret er ikke så stort altså, men det var veldig koselig da. Tine og jeg er akkurat sånn passe (ok, nå løy jeg... himla, da) glade i å shoppe så det passet oss ypperlig og være ueffektive i dag og bare suse rundt, vi måtte til og med innom flere av butikkene et par ganger fordi vi ikke husket om vi hadde raidet butikken ordentlig. Du snakker om... oss i et nøtteskall, rett og slett.
Jeg som ikke hadde planer om å shoppe noe i dag, egentlig, klarte selvfølgelig ikke følge planen min heller. Det ble derfor til at jeg rasket med meg en kjole og en topp i dag, samt at jeg så sånn ca 10 andre ting som jeg virkelig hadde lyst på, men det får da være grenser. Jeg er altfor glad i å shoppe, huff!
Kongeblå kjole, har planer om å ha på meg denne eller en blondekjole i konfirmasjon i Arendal i morgen, og selvfølgelig ved andre events :-) love it!
Ferskenfarget topp!
Elsker de heklede detaljene i ryggen på denne, det er dødsfint. Veldig mange fine topper ute i butikkene nå og ryggdetaljer er veldig inn denne sesongen, det er så classy :-)
I tillegg fikk jeg kjøpt nye cd'er til å brenne sanger til bilen i dag (hurray!), det har jo bare tatt en evighet før jeg har fått sumlet meg til dette mener jeg.. Takket være en dritkjekk fyr som (i følge t-skjorta han hadde på seg til lunsj på Bergbys) helt tydelig jobbet på Clas Ohlson, så tok jeg Tine i lanken og strente opp der med et mål etter vi hadde lunsjet, nemlig å "kjøpe cd'er som jeg plutselig kom på at jeg virkelig trengte" ;p Vi fikk skikkelig blikk-kontakt og jeg er singel, så hey det er lov med litt uskyldig flørting ;p Tine: 'Herregud, hva gjør jeg ikke for deg Jeanette!?' Du har helt rett Tine, du er en veldig god venn som sørger for at jeg får flørtet litt fra meg, i love you ♥
Nå har jeg nettopp spist Pappa's super-sunne salat og skal hoppe i seng, det ble kun 4 timer søvn på meg i "natt" så skal prøve å ta igjen litt tapt søvn før jeg setter snuta vendt mot Arendal og konfirmasjon i morgen formiddag. Nighty ♥
Yes, så satt jeg her da. Klokka er 04:05 i skrivende øyeblikk og jeg finnes ikke trøtt en plass. Jeg har en sterk mistanke om at det er forrige nattevakt, altså natt til i dag, som er skyldig i det. Og at jeg sov alt for lenge i dag, da. Men hey to my defence, det er lett å sove lenge når det blåser og regner ute, det er jo sovemodus d-luxe.
I går hadde jeg en avtale på Elixia i byen, eller Elixia sentrum, som det så fint heter. Jaggu gikk jeg ikke ut av dørene derfra og hadde klart å bli Elixia-medlem igjen (hvordan hendte dette, egentlig?). Det tok meg bare 1 år, liksom.. Jaja, men det er i hvert fall en fantastisk følelse å vite at jeg er i gang med trening igjen, det er noe som mangler uten, og ikke minst motivasjonsfølelsen og energikicket man får når man har pushet seg selv skikkelig. Jeg skal ha PT-time til uka, gleder meg og er spent på hva slags råd og treningstips som kommer servert nå kontra tidligere. Lots of work to do! Bikinis don't lie, they say. Well, we'll see! I tillegg var jeg i Sørlandsparken, på avenyen og raidet både GMAX og XXL for nytt outfit som ekstra motivator til å komme skikkelig i gang igjen med trening. Jaggu fant jeg en skikkelig fin fitness-capri fra Nike, i sort og rosa dekor, superfornøyd! I tillegg fikk jeg bestilt noen nye fitness-sko jeg har falt fullstendig head over heals for, de er så syyyykt fine og gode på foten. Lettvekts-sko in my ♥ Can't wait until they're mine, til uka! Bilder kommer da :-)
Men nå må jeg prøve å tvinge meg selv i seng, dro hjem til Porsgrunn i ettermiddag da jeg følte at det var dét jeg hadde behov for nå. Det er mye tanker som svirrer i hodet for tiden og alt er ikke like lett å sortere ut og distansere seg fra. Da er det bedre å heller være omgitt av mennesker som gjør deg glad og som får tida til å gå fremover enn å sitte stuck i sine egne tanker og følelser. Enough said. I dag er faktisk første gangen jeg føler jeg gleder meg til tiden fremover, jeg har lagt noen planer som jeg ikke kan si for mye om, men det medfører en del endringer for meg, både på godt og vondt. Det er rart hvordan ting forandrer seg med tiden og hvordan man får andre prioriteringer underveis. Det er jo knapt 1 år siden jeg ble ferdigutdannet og allerede nå har jeg begynt å planlegge veien jeg skal gå videre. Men, om kun få timer skal jeg møte Tine og deretter skal jeg prøve å snike til meg et lite første-møte med (Kai) Emilian, Silje og Stian's babygutt! Jeg har kriblinger i magen min, gleder meg sånn til å se han og samtidig se henne som mamma, det blir.... uvandt, in a good way :-)
Hællenuttan, se så nydelig ♥ Jeg blir ikke lite verpesyk da, neida ikke i det hele tatt.. Mini-Siljus er heeelt til å spise opp, ingen tvil om det!
I dag er det 1 år siden jeg flyttet til Kr.sand. Jeg overtok den forrige leiligheten jeg bodde i 07. mai 2010 på papiret, men flyttet for første gang ned noen av tingene mine lørdag 08.mai og tilbragte helgen her nede. Jeg husker godt denne dagen fordi det var pappa, mamma og jeg som reiste ned og gjorde litt i stand i leiligheten, og deretter dro vi på besøk til familien vår på Flekkerøya. Siden reiste de hjem til Porsgrunn igjen ved 18-tiden mens jeg ble igjen i leiligheten alene. Jeg husker godt følelsen jeg hadde da, den var tvetydig og både god og tung på samme tid, selv til tross for at jeg skulle med Sørlandsekspressen hjem igjen til Porsgrunn allerede på søndag. Jeg er ikke god på å se at folk jeg er glad i reiser fra meg, dette er faktisk noe av det tyngste jeg opplever og jeg er veldig avhengig av å ha menneskene jeg er glad i rundt meg.
Når jeg ser tilbake på året som har gått har det definitivt vært et år som har bydd på mange utfordringer for meg. Jeg har blant annet måttet lære å stå mye alene, hvor kontrasten har vært at jeg tidligere har hatt alle de menneskene som har betydd mest i livet mitt, rundt meg til enhver tid gjennom 22 år. Dette er den største endringen (og utfordringen) det siste året som jeg merker selv den dag i dag og som fortsatt føles ganske tung. Lengsel. Noen andre ord for det siste året er utfordringer ift. jobbsituasjon, økonomisk etterskudd gjennom hele sommeren, etterfulgt av utbetalte skattepenger først i oktober og dermed 10 000 på underskudd i et halvt år, økonomiske prioriteringer, prioriteringer på opplevelser og kos gjennom sommeren, fullstendig nedprioritering på shopping (tidligere hadde jeg råd til å shoppe for 5-6000 i mnd om jeg ønsket det så det var en stor kontrast), fullstendig nedprioritering på treningsstudio. Etter sommeren sto jeg omtrent arb.løs hvor jeg kun gikk på løse vakter frem til oktober, med 7000 + i bolig-utgifter i mnd var dette en stor utfordring å overkomme og jeg har til sammen tiltredd 5 stillinger (på papiret) fra 08.05.2010 til i dag. Jeg har måttet sette et par drømmer jeg har på opphold foreløpig. Jeg har måttet søke utenfor mine egen komfort-sone for å komme videre og jeg har måttet gi mye av meg selv og satse stort for å oppnå det jeg har ønsket på veien og for å kunne overleve, på egenhånd (jeg vil selv være selvstendig og ikke belage meg på hjelp fra foreldrene mine). Jeg har jobbet døgnet rundt i flere mnd da jeg på det tidspunktet ikke visste fra dag til dag hvor mye jeg fikk mulighet til å tjene, noe som resulterte i at jeg tjente mye. Jeg kom på bena igjen økonomisk i september, og følte da at jeg begynte å leve igjen. Jeg holdt på å miste en nær venn av meg i et forsøk på å ta livet sitt, noe som gikk veldig inn på meg og som nok har forandret meg som person også. Jeg mistet kontakten med bestevenninna mi hjemme, og mistet dermed en del av meg selv (vi har tatt opp igjen kontakten og er like gode venner fortsatt). Jeg har flyttet, to ganger. Jeg har hatt bilproblemer og ingen pappa i nærheten til å hjelpe meg lenger (slik jeg har vært vandt til).
Jeg har vært mye syk. Jeg har frøset så mye i mitt eget "hjem" at jeg til slutt ikke klarte å bo der. Jeg har lært hva god isolasjon betyr for meg. Jeg har vært sliten, jeg har vært lei og jeg har vært langt nede. Jeg har vært langt oppe, det har vært mye smil og latter. Det har også vært mange tårer og triste opplevelser. Og det har vært alt dette, på én og samme tid. Jeg har igjen måttet lære meg å mestre disse to følelsene på samme tid. Jeg har vært ensom, selv med mye folk rundt meg. Jeg har opplevd følelsen av "å bli kvalt" (ikke pratiskt talt). Jeg har hatt kjærlighetssorg værre enn noen gang tidligere. Jeg har fått vite sannheten. Jeg har gitt slipp. Jeg har følt meg rot-løs, lenge. Og jeg har kommet meg videre. Jeg har måttet gi mye av meg selv på personlig nivå for å bli kjent med nye mennesker og få et større nettverk enn hva jeg i utgangspunktet hadde da jeg flyttet hit. Jeg har måttet lære meg å lage mat. Jeg har spist mange middager alene (noe jeg ikke kan fordra). Jeg har lært å skru opp møbler. Jeg har vært fyllesyk, uttallige ganger. Jeg har måttet forberede meg på at ei av bestevenninnene mine skal bli mamma om ca. 5 dager (eller 9). Jeg har hatt mye hjemlengsel. Noe som har resultert i at km-standen på bilen min har økt, kraftig. Jeg har tatt en tatovering som betyr mye for meg på personlig nivå. Jeg har sett mennesker lide med så dårlige prognoser en selv ikke kan forestille seg, mennesker som har vært like gamle som foreldrene mine, eller yngre. Eller knapt eldre enn meg selv. Det har rystet meg så mye at jeg til slutt ikke trivdes i jobben min og måtte innse at et arbeid som lungesykepleier ikke var noe for meg i lengden. Jeg søkte derfor ny jobb. Jeg ble grillet på intervjuet så til de grader (men jeg fikk jobben). Jeg har opplevd så mange utfordringer at jeg ikke husker alle på nåværende tidspunkt.
Men viktigst av alt dette er at jeg har lært meg å sette pris på alt rundt meg på en helt annen måte enn tidligere, og jeg har lært meg å se det store i små ting. Jeg har lært at det ikke er et bestemt sted eller en bestemt ting (eller i det hele tatt materialisme, selv om jeg aldri har trodd det sistnevnte) som gjør deg lykkelig, det er følelsen menneskene man har rundt seg gir deg, og som du gir dem. Jeg har lært hva lykke er, for meg. Og jeg har lært å bli kjent med meg selv på en helt annen måte. Jeg har lært at jeg er sterkere enn jeg tror, eller trodde. Jeg tror heller ikke at livet hadde bydd på spesielt færre utfordringer dersom jeg hadde fortsatt å bo i Porsgrunn, dog kanskje ift. praktiske utfordringer som matlaging etc. Livet er livet, uansett hvor man befinner seg. Det innebærer både godt og vondt, alltid.
Men jeg vet med sikkerhet at jeg hadde ikke møtt så mange fantastiske mennesker som jeg har gjort det siste året, dersom jeg ikke hadde flyttet fra Porsgrunn. Disse menneskene hadde nok heller ikke fått den betydningen for meg som de har fått og jeg hadde nok heller ikke blitt så godt kjent med noen flotte jenter her nede fra det blide sørland, som jeg er stolt av å kunne kalle ei av bestevenninnene mine nå. Det kunne jeg ikke for et år siden i dag. Og ikke minst har jeg virkelig fått kjenne på kroppen hvor mye alle mine nærmeste hjemme i Porsgrunn betyr for meg og hvor ufattelig heldig jeg er som har dem i livet mitt. Jeg tror at alle erfaringer er gode erfaringer og jeg tror også at av motgang så blir man sterkere. Jeg vet i hvert fall at jeg har blitt det av all motgangen jeg har hatt det siste året. Tatt i betraktning hvordan året som nettopp har passert, har vært, så vet jeg med sikkerhet at jeg ikke vet hvor jeg er et år frem i tid. Men to ting jeg vet med sikkerhet er at jeg er en fighter og jeg er en survivor. Og livet går alltid videre.
Året som har passert, i bilder ♥ Count your blessings.
For det første må jeg bare begynne med å si: ja, jeg syklet til jobb på sykehuset dagen etter den 1-mils lange sykkelturen jeg hadde, det var hardt pga. jeg var så syyykt lemster i hele kroppen, spesielt rumpa og låra morgenen etter, men det var uten tvil verdt det. Og veldig deilig å sykle hjem igjen fra jobb i finværet. I går hadde jeg dagvakt i hjemmespl på Lund, og det var et fantastisk vær og varmt hele dagen, så jeg syklet også på jobb, rundt til brukerne jeg hadde på arb.listen min. På denne årstiden anser jeg meg selv som veldig heldig med jobben min i hjemmespl da jeg får mulighet til å få både trim og sol i ansiktet og på kroppen samtidig som jeg jobber, hvem sier vel nei-takk til det? ;-)
Men i vinter, not so much da det var snøstorm og sprengkulde, var nesten så jeg kjørte inn inngangsdøra til brukerne med jobb-bilen for å slippe å blåse bort og snø ned på samme tid. Kjære Himalaya! Også anser jeg meg selvfølgelig heldig som har en relasjon med så mange skjønne brukere som vi har i hjemmetjenesten da, som åpner hjemmet sitt for oss. Det er en spesiell relasjon vi får med dem i mine øyne i hvert fall. I går fikk vi blant annet jordbær av en bruker (de er så herlige), så da ble det jordbær og sukker på brødskiva til lunsj. I går hadde jeg også en veldig ok arb.liste, sånn mtp. at jeg faktisk hadde vært sykmeldt fra jobb i hj.spl i over 1 mnd. Jeg fikk da mulighet til å kose meg litt ute i sola, så jeg satte meg godt til rette på en benk på Lund, lukket øynene og nøt hvert sekund, det var så utrolig deilig å bare sitte der og være til mens alle andre suset forbi i sitt daglige hastverk. Litt av en kontrast var det nok, men sånn er jo livet til tider.
I går ettermiddag hadde jeg så mye energi og bestemte meg for å ta en skikkelig sykkeltur. Da mener jeg ikke bare langt, men å kjøre skikkelig på og la adrenalinet pumpe i kroppen mens carbs forbrennes. Da iPod'en min var ferdigladd heiv jeg meg på sykkelen og syklet over hele Lund, det var en så utrolig befriende følelse for jeg hadde ikke planlagt noen spesiell rute, jeg syklet bare på, også er det jo veldig god trim ikke minst. Det trenger rumpa mi i hvert fall, mer nevner jeg ikke om det :p Da jeg kom hjem var jeg bokstavelig talt gjennomsvett, jeg har en rimelig fæl og tung bakke opp til leiligheten og den er helt forferdelig tung å sykle opp (de aller fleste går av sykkelen ved begynnelsen av bakken) men jeg bestemte meg for å gi alt helt på slutten av turen og kjørte på opp bakken. Halvveis hadde jeg lyst til å gi opp og bare gå resten men sta som jeg er så fortsatte jeg helt til jeg nådde toppen inn mot leiligheten. Det var nesten så jeg heiset seiers-flagget og ropte av all min hals 'I made it!', mens jeg pustet som et esel.
Da jeg kom inn ringte Sunniva, vi bestemte oss for å lage middag sammen (egentlig) men istedet ble det Kremet kyllingsuppe (à la Jeanette, okei da, TORO skal få æren heller), etterfulgt av ost & kjeks og en tur på byen. Så der røk jo den planen om å ikke gå på en smell denne torsdagen. Vi syklet i hvert fall ned til byen da, og danset ute, og syklet hjem igjen, så det ble jo ikke så halvgalt ift. fitness-målet mitt after all. I dag har jeg vært noe sliten kan man kalle det, men dette begynte først ved 1-tiden. Stakars Nina, sykepleierstudenten vår, som var med meg i dag. Heldigvis er hun veldig flink så det gikk bra og vi fikk litt trim når vi syklet rundt til brukerne også i dag, flinke jenter ;-) I sta så jeg gårsdagen episode av Paradise i og med at Sunniva og jeg glemte å se denne i går. Jeg begynte seriøst å gråte når de viste par-seremonien, kjære himalaya, tror sannelig jeg er veldig sliten i dag, jeg. Huff, litt småflaut altså... men den var jo litt trist, vel?
O'hoy bloggæn! Vil bare begynne med å si at jeg er så utrolig pumpa nå og har virkelig energien på topp. Jeg har nesten nettopp kommet hjem fra en sykkeltur på nesten 1 mil (dette synes jeg er mye i hvert fall etter å ikke ha syklet siden u-skolen). Det er faktisk hele 7 år det, jiiiizeeez! Men det var utrolig gøy og jeg kjente det så sykt i låra mot slutten. Jeg kommer til å være så utrolig lemster i morgen men føler det er verdt det, og i tillegg skal jeg jobbe dagvakt på sykehuset og har samtidig planer om å sykle til jobb i morgen tidlig og hjem igjen. Jeg tok litt i nå på hjemover veien nemlig og satte inn høygiret, men igjen, veldig gøy, without a doubt.
Sykkelrute: syklet gjennom byen heller, markert med grønn ;p
Ellers har jeg vært med en kamerat nå de to siste dagene, Thomas. I går skulle vi egentlig en tur på fiskebrygga på kvelden og ta en is i sola tenkte vi, men i og med at det var så kaldt ute ble det til at vi heller tok en sightseeing i byen og div. Vi kjørte blant annet ut på Odderøya og sånt, ut mot der Quarten ble avholdt tidligere, veldig fint der absolutt :-) I kveld har vi vært en tur på G-MAX, en stor sportskjede som åpnet på avenyen i Sørlandsparken for ca 14 dagers tid siden. 4000 kvm med sportsutstyr, utrolig oversiktlig butikk og snille priser og kampanje-tilbud. Og som nærmeste nabo og konkurrent til XXL kan ikke vi som bor på sørlandet klage en plass på konkurranse-prisene nå nei! ;-) Blir man ikke pumpa og klar for å trene når man entrer den butikken finner man ikke motivasjonen noen annen plass heller, det er jeg i hvert fall sikker på! Og i dag har jeg funnet noen utrolig gode nye fitness-sko som jeg skal kjøpe, jeg ble heeelt forelsket i dem og de var så utrolig deilige å ha på foten. Nike ♥
Det ringte også en koselig fyr fra Elixia tidligere i dag og fortalte meg at jeg har vunnet gratis trening, så nå skal jeg virkelig komme i gang med treningen igjen for real! Håper dere har hatt en like fin dag som jeg har! :-)
Sjekk denne linken om G-MAX Sørlandsparken: http://www.fvn.no/lokalt/article856440.ece
Se det, nå kjører jeg til og med i gang med to blogginnlegg på "samme dag", det er ikke værst til å være meg, altså. Dvs. det forrige skrev jeg i natt, i mellomtiden har jeg sovet og nå har klokka nettopp passert 12:30. I dag er det 1.mai, arbeidernes dag, en viktig demonstrasjonsdag som begynte å ta form i politikk-Norge allerede i 1890. Først 57 år senere ble denne dagen markert som en offentlig høytidsdag i Norge. Selv skal jeg kun arbeide 2 timer av denne dagen, hvor de resterende timene blir regnet som 2.mai (kunne godt tenke meg å få helligdagstillegg hele vakten, skal nemlig på nattevakt i natt).
Min plan for første del av denne dagen var egentlig å sole meg, i og med at jeg ikke har fått stort mye sol på kroppen disse siste fantastiske sommerdagene da jeg på onsdag fikk utslett over hele kroppen (yesda, N 2 the ICE!) som reaksjon på antibiotika, og siden har 96 % Aloevera-gel, antihistaminer og Hydrokortison-krem vært mine 3 BFF's. Disse fungerer svært dårlig med sol og varme sommerdager, til min store skuffelse, så slik har det da blitt. Nå er heldigvis utslettet så og si borte, men det er desverre sola på himmelen tilsynelatende også. Just my luck. Litt inspo:
Dette kjøpte jeg til mamma til jul i en av de flotte interiørbutikkene i Kr.sand, nede i byen. Dette har hun hengt i gangen, en fin tanke å ha i hodet før man haster ut døra om morgenen.
Jeg var ute med Silje og babymagen hennes en søndagskveld og spiste på Dolly Dimples på Bratsberg-brygge, superkoselig ♥
Desserten min denne kvelden var ikke feil!
Også enda litt mer shopping, denne gangen noe til leiligheten min fra butikken hvor ei venninne jobbet tidligere. Der har de mye fint fra blant annet Lisbeth Dahl og lignende :-)
Når mamma har begynt å pynte ute på terassen, da vet man at våren er her :-) Tatt omkring 20.03, og da var det jo fortsatt en stor snøhaug på plenen.
Fine! ♥ Det er ikke bare jeg som liker å kose meg ute i sola på terassen :-)
En lørdag dro mamma og jeg til Stabbursbua, en utrolig koselig liten butikk som ligger nesten i Sandefjord. Der hadde de mye fint som jeg kjøpte til leiligheten min, gotta' love shabby-chic style (fransk landstil) ! ♥ Bilder av hva jeg kjøpte kommer, det ble en del stæsj til leiligheten min denne dagen og pengene fløy, men det ble veldig koselig her hjemme i Kr.sand når jeg fikk alt på plass da :-)
