Living for the moment

Yes, så satt jeg her da. Klokka er 04:05 i skrivende øyeblikk og jeg finnes ikke trøtt en plass. Jeg har en sterk mistanke om at det er forrige nattevakt, altså natt til i dag, som er skyldig i det. Og at jeg sov alt for lenge i dag, da. Men hey to my defence, det er lett å sove lenge når det blåser og regner ute, det er jo sovemodus d-luxe.

I går hadde jeg en avtale på Elixia i byen, eller Elixia sentrum, som det så fint heter. Jaggu gikk jeg ikke ut av dørene derfra og hadde klart å bli Elixia-medlem igjen (hvordan hendte dette, egentlig?). Det tok meg bare 1 år, liksom.. Jaja, men det er i hvert fall en fantastisk følelse å vite at jeg er i gang med trening igjen, det er noe som mangler uten, og ikke minst motivasjonsfølelsen og energikicket man får når man har pushet seg selv skikkelig. Jeg skal ha PT-time til uka, gleder meg og er spent på hva slags råd og treningstips som kommer servert nå kontra tidligere. Lots of work to do! Bikinis don't lie, they say. Well, we'll see! I tillegg var jeg i Sørlandsparken, på avenyen og raidet både GMAX og XXL for nytt outfit som ekstra motivator til å komme skikkelig i gang igjen med trening. Jaggu fant jeg en skikkelig fin fitness-capri fra Nike, i sort og rosa dekor, superfornøyd! I tillegg fikk jeg bestilt noen nye fitness-sko jeg har falt fullstendig head over heals for, de er så syyyykt fine og gode på foten. Lettvekts-sko in my ♥ Can't wait until they're mine, til uka! Bilder kommer da :-)

Men nå må jeg prøve å tvinge meg selv i seng, dro hjem til Porsgrunn i ettermiddag da jeg følte at det var dét jeg hadde behov for nå. Det er mye tanker som svirrer i hodet for tiden og alt er ikke like lett å sortere ut og distansere seg fra. Da er det bedre å heller være omgitt av mennesker som gjør deg glad og som får tida til å gå fremover enn å sitte stuck i sine egne tanker og følelser. Enough said. I dag er faktisk første gangen jeg føler jeg gleder meg til tiden fremover, jeg har lagt noen planer som jeg ikke kan si for mye om, men det medfører en del endringer for meg, både på godt og vondt. Det er rart hvordan ting forandrer seg med tiden og hvordan man får andre prioriteringer underveis. Det er jo knapt 1 år siden jeg ble ferdigutdannet og allerede nå har jeg begynt å planlegge veien jeg skal gå videre. Men, om kun få timer skal jeg møte Tine og deretter skal jeg prøve å snike til meg et lite første-møte med (Kai) Emilian, Silje og Stian's babygutt! Jeg har kriblinger i magen min, gleder meg sånn til å se han og samtidig se henne som mamma, det blir.... uvandt, in a good way :-)


Hællenuttan, se så nydelig ♥ Jeg blir ikke lite verpesyk da, neida ikke i det hele tatt.. Mini-Siljus er heeelt til å spise opp, ingen tvil om det!