Da har jeg faktisk byttet blogg, derfor har det ikke vært noe blogging på denne fronten de siste dagene, eller kanskje enda lenger. Grunnen er hovedsaklig at jeg ønsker å gjøre noe mer ut av bloggen min, blant annet bygge mitt eget design og lignende, og jeg ble veldig lei av dette blogspot-domenet etterhvert. Det har jeg i grunn vært i over 1 år, og i mars i fjor opprettet jeg ny blogg på blogg.no men jeg kom aldri ordentlig i gang med å bruke den da jeg ikke likte måten den var bygd opp på kontra denne. Men nå har jeg altså prøvd igjen, derfor er du heller♥lig velkommen til å besøke meg på www.shjanne.blogg.no.
Denne vil ikke lenger bli tatt i bruk til å fortelle dere gossip fra min hverdag ;-)
Først må jeg bare si; Jeg har så smerter i skrotten etter all treninga de siste dagene. Jeg hadde PT på onsdag, hvor jeg trente 1 time med Wiggo, som min PT heter, mye div. styrke/pilates øvelser som beror på kjernemuskulatør. Get that ass fit, blant annet! Jeg kjørte skikkelig på og gav virkelig jernet alt jeg kunne. Deretter var jeg så psyched at jeg rett og slett heiv meg ned og trente enda 1 time på egenhånd etter PT-timen. Og det merktes veldig godt etter jobb i går kveld, men likevel heiv jeg meg ned på Elixia på kvelden før jeg skulle på nattevakt igjen. Og det mekes hvert fall i dag! Jeg er så lemster i hele kroppen at fyf*en. Jeg jobber på infeksjonsavdeling ved SSK og der har vi en del isolater med smittefare. Jeg var virkelig så lemster at jeg så vidt klarte å kneppe smittefrakken i nakken og det måtte jeg gjøre gjennom hele natten. Paiiiiiin. Sånn foruten om det har det vært en rimelig hektisk natt med en pangstart hvor en pasient jeg kom inn til nesten ikke var kontaktbar, målte et BT til 83/35 (det er et veldig lavt undertrykk, lavt overtrykk og men ikke av det værste til å være dårlig generelt), uregelmessig lav puls på omtrent 50, og en oksygenmetning i blodet som var på nesten 70 % (den skal være på godt opp mot 100). Jeg holdt på i nesten 3 timer med henne før allmenntilstanden hennes steg, noe. Vi spiste i halv 4-tiden, satt nede i maks 15 min og så var det på'an igjen frem til nesten kl 07:30. Omtrentlig 30 min på overtid, for en natt! Jeg var dødsliten da jeg var ferdig og gikk bort til Stine på lungen for å vise mitt dødsflotte ansikt og si hei. Hun måtte ha bilde til bloggen sin, og slik ble resultatet av to trøtte tryner:
Stine: snus i kjeften og søt. Jeg: Håret-i-en-tull, usminka og 1 døgn uten søvn. Ikke minst blitz. N 2 the ICE!
Poster heller et bilde hvor vi begge ser litt mer i form ut ;-) I dag hadde jeg store planer om å legge meg ca kl 08, stå opp kl 12 og dra ned på Elixia i byen og deretter gjøre en del andre viktige gjøremål. Vel, jeg la meg før kl 08, og våknet 14:30 helt ør i hodet, så det var jo den planen. Den gikk greit i vasken ja. Ikke har jeg fått trent og ikke har jeg fått gjort noen av de viktige gjøremålene heller. Just great! Nå skal jeg pakke litt og sjekke om jeg har alt klart som skal medfølge bilen, deretter går turen ned på Glipp i byen for avslutning for 2 herlige jenter fra jobb i hjemmissen. Så reiser jeg direkte til Porsgrunn, en aller siste tur med Silverlighten min, trist. Og ingen alkohol i kveld på meg, er ikke i form heller egentlig, føles som jeg har vært på grisefylla allerede. Og btw, jeg ser dere er inne godt over 100 stk og leser på innleggene mine hver dag (jeg har statistikk-oversikt) så hva med å legge igjen noen fotspor etter dere? Det er alltid koselig ♥
Tror dette blir kveldens outfit. Helt enkelt, helt greit, og jeg elsker detaljene i genseren :-) Og ikke minst, ingen kjole, deilig. Men tror jeg bytter ut gladiatorene med pumps, så blir outfit'et litt mer stylet. Ha en superfin fredagskveld alle sammen ♥
Har dere hørt ordtaket: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær? Vel, i dag er jeg bombesikker på at det fantes både dårlig vær og dårlige klær! Da jeg våknet i dag kl 06:15 stri-regnet det nemlig, ikke særlig deilig sykle-til-jobb-vær akkurat. Jeg var og bombesikker på at jeg kom til å ende opp med å ta bilen opp til Eg heller, men jaggu fant jeg styrken i meg og sa jeg til meg selv ' Nei Jeanette, skjerp deg!' And bicycle it was, then. Jeg må dessuten lære meg til å ta sykkelen for i morgen, etter avslutning for 2 herlige jenter fra jobben, går turen hjem til Porsgrunn i min lille silverlight, og der blir den værende til den har fått seg en ny stolt eier. Jeg skal nemlig legge ut bilen min for salg i helga. Jeg gruer meg litt, det blir min 2. bil i løpet av min karriere som bilfører som ender opp på finn.no igjen. Blandede følelser ettersom jeg har blitt veldig glad i bilen min i løpet av de 2 årene vi har vært som hånd i hanske. Men man må bare tenke fremover, det nytter ikke leve i fortiden.
Fy farao, i skrivende øyeblikk kom jeg til å tenke på at det muligens er akkurat 2 år siden i dag som jeg kjøpte bilen min (husket ikke datoen men husket at det var mellom 20. og 30. mai), og jaggu fant jeg en kvittering fra bilforhandleren som bekreftet nettopp dette. Det er så rart hvordan underbevisstheten jobber i oss, eller i meg i hvert fall. Husker så godt denne dagen, og dagen etter (altså 2 år siden i morgen) reiste jeg ned til Kr.sand i den, i morgen reiser jeg tilbake til Porsgrunn fra Kr.sand, i samme bilen. Det er rart hvordan ting forandrer seg :-)
Det stemte nesten på tidspunktet også til og med, akkurat nå er kl 16:56.
Morgentryne rett før ut på tur aldri sur på sykkel kl 07 i morges.
Nå tenkte jeg å hive meg på sykkelen og ta turen ned på Elixia i byen, deretter skal jeg en tur ut på Sørlandssenteret og blant annet kjøpe meg en bok, faktisk, av alle ting ja. Jeg gjennomførte noe i går som har hengt på skuldrene mine i en god stund nå og jeg har hele tiden tenkt at jeg har hatt mest lyst til å utsette det, mest fordi jeg er litt redd for endringene det vil kunne medføre for meg. Men jeg tok til mot og gjorde det, og nå er jeg midt i en venteperiode og sitter med spenningen i halsen, derfor lovte jeg meg selv at jeg skulle belønne meg selv med en bok jeg har hatt lyst på lenge, etter jeg hadde tatt steget. Den vil og være en del av endringen og er derfor av nødvendighet i den forbindelse. Men nok om det for nå. Senere skal jeg på nattevakt, tjener godt opp mot 5000 kroner dette døgnet, og det kommer sabla godt med til alle endringene som skjer fremover. Blogges ♥
PSssst: Fra lørdag står det også en nydelig liten sak med mitt navn på seg i Grenland Auto sine lokaler i Porsgrunn. Gud som jeg gleder meg til å prøvekjøre en bil jeg har hatt lyst på i gode 5 år! Og nei, dette er ikke endringen jeg snakket om ovenfor, det er en skikkelig bonus, som koster skjorta dog, men man skal faktisk følge drømmene sine.
I går kom jeg over en blogg hvor hun som eier bloggen kjører en konkurranse hvor man kan vinne iPhone 4 (se lenger ned). Selv er jeg en ("stolt") eier av Sony Eriksson et eller annet. Jeg husker ikke en gang navnet på tlf min lenger i og med at den er snart skal vi se, 2008, 2009, 2010, 2011 - 3 år gammel i juli! Jiiiiizeeez sier bare jeg, det er faktisk flaut! Og at jeg har holdt ut så utrolig lenge er ganske unbelievable, i og med at den rett og slett omtrent bare gir meg crappy dager for tiden. Sist i dag fikk jeg en melding fra ei venninne, som lurte på om jeg levde og hvordan det gikk med meg, fordi hun fikk ikke noe respons på meldingen hun sendte meg. Dette skjer utrolig ofte, og hver gang svarer jeg faktisk også (kanskje noe sent noen ganger, da). Jeg svarer i hvert fall, men tlf min gidder tydeligvis ikke videresende de 1000-meter-lange meldingene jeg sender. Og nei, heller ikke de 1-meter-lange meldingene.
Jeg er så utrolig lei av dette. Heldigvis har jeg så gode venner at de ikke blir sure pga. min ikke-tilstedeværelse pr. tlf, i stedet er de faktisk så søte at de heller sender enda en melding og spør hvordan det går og presiserer at de er glade i meg. Gud jeg er heldig som har så skjønne jenter i livet mitt ♥ Etter så mange år kjenner de meg heldigvis så godt til å vite at jeg ikke mener noe vondt med å svare sent eller at jeg gjør det på "gjors". Men jeg skal innrømme; 'livet hadde vært så mye enklere' dersom jeg hadde hatt en tlf som gjør som jeg sier den skal, og som sender melding når jeg trykker på 'send'. Er det så mye å be om? I tillegg, til alt overmål, så er knappene ødelagt på den, så det tar sånn ca. en halv time å skrive 3 linjer, jeg blir gal. Jenter, det er derfor jeg alltid er så treg med å svare på melding, jeg har rett og slett ikke tålmodighet til sånt der tull, det vet dere jo.
Men så har jeg hørt noen rykter da, om at iPhone 4 er av en slik unik art at den evner å sende meldingene den skal og man trenger ikke engang bekymre seg for at alle tastene skal ta kvelden, altså himmel versus helvete. Kjære Himalaya, gud eller hvem som helst, gi meg en sånn tlf and I'm in heaven! I anledning at Alexandra kjører vinn-iPhone4-konkurranse, så er jeg helt game på denne. Delta du også da vel! Ikke minst vil den bli flittig brukt i en sporty anledning, i mine nye Lunarfly's på veien med Nike FreeZone app. Jeg har virkelig cravings for en ny tlf etter i hvert fall 2 år med pain, og denne står høyest på ønskelista!
Trykk på bildet for å bli videre-klikket til konkurransen hennes :-)
Så var det min tur til å skrive om 17.mai da, og hvordan min feiring var i går. Dagen begynte med pakking for min del, kl 06 om morgenen, etter kun 3 timer søvn. Deretter stelte jeg meg slik at jeg var heeelt klar til å dra. Jeg hadde nemlig dagvakt på sykehuset på 17.mai, men det var faktisk helt greit. Første gang jeg har jobbet på 17.mai og jeg var spent på hvordan det kom til å føles mens "alle andre" feirer 17.mai slik man "skal feire Norge denne dagen". Men som nevnt, det gikk veldig fint og jeg hadde en flott vakt på jobb med 3 skjønne jenter. Vi spiste en skikkelig 17.mai frokost sammen og koste oss, også fikk jeg lov til å gå kl 14 i og med at jeg skulle kjøre helt til Porsgrunn og feire her hjemme sammen med venner og familie. Så da var det på med finstasen, sminken var heldigvis ordnet etter pakkingen kl 06 og å sette seg rett i bilen med snuta vendt østover.
Jeg rakk heldigvis borgertoget i Porsgrunn fint (jada, jeg brøt og fartsgrensa hele veien), måtte styre litt for å finne parkering men det er nå så, 17. mai er jo i grunn litt k.a.o.s, så sånn er det. I byen møtte jeg Tine og dem og så borgertoget sammen, så dro jeg og spiste med familien min. Det ble en rolig og deilig 17.mai, til tross for litt stress med turen hjem rett etter jobb, men vil man noe så får man det jo alltid til, slik tenker nå jeg i hvert fall. Senere kom en kamerat innom på kvelden. Jeg tok ikke så mange bilder denne dagen, jeg må bli flinkere til å gjøre det på 17.mai, men midt i alt kaos med folk er det ikke så fristende å dra opp kamera. Angrer litt nå skal jeg være ærlig, men bedre lykke neste år heller. En ting jeg bare må få sagt i denne dagens anledning er at jeg merker jeg er så takknemlig for at jeg har bunad. Utrolig glad for at jeg fikk den til konfirmasjonen min av foreldrene mine. Tusen takk for en deilig 17.mai skjønne mennesker!
Og en ekstra tanke gikk selvfølgelig til Siljus denne dagen, hun mistet pappaen sin for 1 år siden på 17.mai. Husker dagen i fjor så utrolig godt, allerede fra morgenen av følte jeg at det ikke var noe å feire denne dagen og dagen ble deretter også, og kl 16 fikk jeg den triste beskjeden. Det er rart hvordan underbevisstheten griper tak i oss. Til minne om deg og til omtanke for Silje, du var virkelig et flott menneske Kai Ole ♥
Som tidligere nevnt har jeg begynt å trene igjen, og i den anledning så fører det med seg en del cravings. For tiden er det så syyykt mye jeg har lyst på, av det som kalles materialisme, desverre. Yes I know, burde sikkert fokusert på noe annet, but we live in a material world and I am a material guuurl'. Angående trening så har jeg lyst på 2 par nye fitness-sko, et par som er veldig fleksible og formende da jeg liker trening som Zumba, pilates, styrke&core og lignende, nemlig lettvektssko. Disse er allerede bestilt og regner med de kommer hit i løpet av uka, forhåpentligvis. Jeg har også lyst på noen nye fitness-sko med litt mer demping som er bedre til å bruke på tredemølle og til å bruke til trening som medfører en del trykk på fotbladet/helkappen. Disse er også bestilt. Yeeeiii. Men, så kommer det jo flere cravings da, selvfølgelig. Fitness-ball, den lange fitness-tightsen i den nye kolleksjonen til Nike (bestilt denne også). Treningsmatte så jeg kan gjøre pilates-øvelser på hjemmebasis også vedsiden av aktiv trening på Elixia. I tillegg må jeg ha nye gode løpesko så jeg kan jogge fra meg ute i friluft.
Oooog, dette blir jeg nesten flau over å si men jeg har faktisk aldri følt noe behov for eller et ønske om å være en eier av iPhone, until now. Det har seg nemlig slik at den har en Nike FreeZone-app hvor man kan legge inn sin egen løperute og konkurrere mot seg selv eller andre ved å løpe samme rute gjentatte ganger, eller evnt nye ruter, alt etter hva du måtte ønske selv. I tillegg er det da slik at du kan fortelle på face at du nettopp har startet et løp og når noen trykker 'like' dempes musikken og du får høre at noen heier på deg. For et motivasjons-boost! Ruten registreres i km på kartet og man kan i tillegg se hvor man har pushet på og hvor man har hatt et roligere tempo, dette markeres vha. 2 forskjellige farger. Og som om ikke dette er nok til å få i gang motivasjons-lysten til å hive seg ut på løpetur, så kan du i tillegg legge inn din personlige powersong som du føler gir deg ekstra energi og pågangsmot, og dersom du kjenner at du begynner å bli sliten kan du trykke på en knapp, powersongen din avspilles og du kan på denne måten få et ekstra power-boost. Jeg har så syyykt cravings for dette akkurat nå, helt topp for å komme seg ut på trening!
Av andre ting har jeg cravings for speilrefleks-kamera (vet akkurat hvilket jeg skal kjøpe etterhvert), ny bil (drømmebilen), div. sertifikater ift. videreutdannelsen min, åja også rockering til trening (sykt god work-out), syden-tur eller reise generelt, peaks hair, frisørtime, div. produkter, møbler og interiørartikler (har blant annet designet min helt egen wallprint :D ) ny sommergarderobe, nye sko. Lots and lots of cravings. Og en personlig kokk som kan lage god mat til meg og ta oppvaska samtidig etter han er ferdig, just great... Kjære Gud, la meg vinne i lotto på lørdag! Så kan jeg i tillegg til alt dette også gjøre et par andre drømmer til virkelighet, blant annet kjøpe 2 leiligheter, en i sør og en i øst, hus på Mallorca osv :-) Litt inspirasjon:
Er ikke heeelt dette jeg skal kjøpe etterhvert, men nesten :-) Magaluf sommeren 2011
á la drømmebilen♥ Btw, det er ikke noen av disse jeg har designet selv, bare inspirasjonsbilder.
Og til slutt en siste ting jeg har cravings på, min powersong for tiden
I dag var vi som nevnt i konfirmasjon. Det var det ene søskenbarnet mitt sin dag i dag, Øyvind-Christoffer. Dagen startet med at både mamma og jeg klarte å forsove oss, damn you gode seng. Så kommer mamma løpende inn til meg 'Jeanette du må stå opp, klokka er elleve!' Tusen takk for en knall-god start på dagen, jeg som hadde satt vekke-klokka mi på 10:00, liksom. Slår meg selv i huet for at jeg er så flink til å skru av vekke-klokka i søvne, jiiiizeeeez. Etter febrilsk stressing rundt i hele huset i Eikelia fikk vi hevet på oss sminke og klær og kom oss omsider avgårde, jeg med håret i en halvtovet-flette fra gårsdagen (altså u-stylet). Pappa og Kevin var ikke lite oppgitt over oss, da. I tillegg til dette kaoset så fant vi jo ut da pappa plottet inn på GPS'en at hey, at det var jo ikke i Arendal konfirmasjonen skulle avholdes, det var jo i Grimstad. Kjære Himalaya, det ble ikke bedre i hvert fall. Mamma og jeg er veldig like, og vi er like b-mennesker begge to, veldig kræsj når det kommer til dette med planlegging og timing fra morgenkvisten (selv om mamma er hakket bedre enn hva jeg selv er) og til alt overmål så må det jo også nevnes at hun klarte å sprette meg ut 3 uker senere enn hva hun hadde termin på meg for, så hun har jo fått den treigeste ungen i verden, stakars.
Men anyway, vi kom bare ca. 10-15 min forsent til konfirmasjonen da (heldigvis). Mamma og jeg kjørte min bil nedover og pappa og Kevin (min lillebror) kjørte Audien. Jeg skulle jo videre til Kr.sand etter konfirmasjonen og i tillegg er det mye koseligere å ha selskap på turen så vi delte familien i to. Så over til heders-konfirmanten for dagen, det var veldig koselig i konfirmasjonen til Øyvind-Christoffer i dag og tante Erika hadde stelt så fint i stand til hans dag og ordnet med så utrolig mye god mat. Min onkel kommenterte faktisk at jeg spiste veldig mye kake (er det rart i da?) :P Karbonader, laks&eggerøre, roastbief, kyllingbryst, gode salater, cabbaret +++, det manglet ingenting på dette koldtbordet nei. Og til dessert, bløtekake, sjokoladekake, pikekyss (mwaaah ;*), daimkake, non-stop iskake, twist, kringle, og en kake som jeg ikke husker hva heter men som var rå-god. Jeg rullet nesten ut derfra etter å ha trykket i meg 2 x sjokoladekake, 3 x pikekyss, 1 x daimkake, 1 x non-stop is-kake, 1 x kaken-jeg-ikke-husker-navnet-på og altformange x twist, + all maten på dette koldtbordet også, da. Ikke rart min onkel lo litt av meg, nei, ser den, hehe. I tillegg fosset tårene mine på da søskenbarnet mitt fikk ny pc som han ble så glad for at han begynte å gråte, herreminn altså, jeg er så utrolig sentimental. Var så koselig å se hvor glad han ble, han er så skjønn og en utrolig snill gutt, han har virkelig omtanke for alle rundt seg, virkelig en god egenskap han i-besitter :-) ♥
I tillegg møtte jeg og Kevin mamma's biologiske mor for første gang i dag, så dette var en spesiell dag for oss så jeg var spent på hvordan det kom til å bli og hadde forventninger til denne dagen. Det var veldig koselig i hvert fall, jeg likte henne veldig godt og fikk god kontakt med henne følte jeg, det så det ut som at Kevin også gjorde. Vi satt lenge og pratet og det satte jeg pris på. En virkelig fin og minnerik dag. Og så noen bilder, tok dog ikke så mange med mitt eget kamera da det var mange speil-reflekser som fór rundt i lokalet (mitt lille rosa kan ikke måle seg liksom)
Familien min :-)
Min mamma & jeg ♥ Jeg er veldig glad i deg!
Måtte jo snike til meg et bilde med konfirmanten ♥
Min biologiske mormor & jeg, og min tante i bakgrunnen :-)
Gratulerer så mye med dagen Øyvind-Christoffer, og vel overstått til min tante som hadde ordnet så fint til for han i dag! Tusen takk for en virkelig fin dag! :-) ♥
