There's no one who can break me or bring me down

Så er tiden inne for å skrive et innlegg om café-daten med Katrine. Bedre sent enn aldri, det er mitt livsmotto. Jeg møtte Katrine på brotorvet på Stathelle en fredag formiddag for noen uker siden. Jeg hadde da ikke sett henne siden jul, 3 mnd. Det er altfor lenge! Dog har vi hatt jevnlig kontakt over face, tlf, meld og lignende da, det har vi vært flinke til i hvert fall. Vi satt og pratet masse om alt mulig, gossip om gutter og slikt, you know. Hun skulle reise på fjellet noen timer senere bare så det ble ikke lange daten men det var veldig koselig å se henne igjen da i hvert fall :-) Deretter tok vi en liten runde i noen butikker på senteret og en tur på polet hvor hun fikk kjøpt seg 1 jæger og div godsaker til å ha med seg i bakken. 'Tror du dette holder til meg for 2 dager, Jeanette?' Ja det tror jeg holdt i massevis, spesielt mtp at du hadde mer på lager hjemme. Søta! Også fant jeg noen veldig fine øredobber denne dagen, som Katrine mente var veldig - meg. Men så kostet de 200 kr mer enn prisen de allerede hadde oppgitt i butikken, og da gadd jeg ikke kjøpe de, på trass! Sånn går det med dårlig service folkens :p Åja, også brant jeg selvfølgelig tunga mi på kakaoen jeg bestilte, typisk meg! Teit å ha sugerør i kakao-glasset, bare fordi det ser så estetisk fint ut... Hadde faktisk vondt i tunga mi hele resten av dagen, jeg. Katrine ble jeg kjent med på sykepleien, vi begynte å få litt kontakt allerede 1. året, husker dette fordi Tine og jeg var ute i Langesund en høstkveld en helg og der støtte vi på en veldig full Katrine (vi var sikkert like fulle selv, men..) som reagerte sånn på at vi, som ikke var fra Bamble, hadde forvillet oss ut der liksom, en høstkveld (for da er det ikke så mye folk der nemlig, og det fant vi fort ut). Anyway, så fikk vi litt mer kontakt da vi begge havnet på samme sykehjem i praksis våren 08 og høsten 08 ble vi ganske gode venner, da var det Katrine, Hanne & Jeg, trioen som liksom skulle fullføre sykepleierutdannelsen sammen (Tine sluttet halvveis da hun fant ut at hun heller ville bli førskolelærer). Vel, den planen funket dårlig da Hanne ble smelt på tjukka vinteren 09. Husker den dagen hvor vi endelig hadde kommet i mål, jeg var så lykkelig den dagen vi mottok sykepleier-autorisasjonen vår sammen Katrine. We made it! Jeg har blitt veldig glad i Katrine, hun er en så likende person og god mot alle. Veldig skjønn, og har like dårlige antenner når det gjelder gutter som det jeg selv har. For å sitere deg Katrine; Jaja, nøye da. Vi skal vel klare å finne tatoveringsprinsen til deg en vakker dag, og en playboy, som egentlig ikke er playboy at ♥ til meg en vakker dag. Jatakk begge deler, den dagen skal være j*vlig vakker og ;-)